Askøy Karateklubb
Ord & Uttrykk
High levels of grammatical and semantic ability are what allows one to properly and effectively realize or exhibit the martial arts mentality. Words and action, like wings to a bird, are never separate from each other”.
– Hironori Otsuka (1892 – 1982)
| Generelle ord og begrep | |
| Ashi | Fot |
| Ashibarai | Fotfeiing |
| Barai | Feiing eller blokkering |
| Bokken | Tresverd |
| Bunkai | Teknikkanalyse. Brukt for å tolke meningen med teknikkene i kata. |
| Dan | 1. Svartbeltegrad, 2. Nivå (f.eks nidan geri, spark på to ulike nivå) |
| Do | Vei eller retning |
| Dojo | Treningshall |
| Dori | Grep eller holding; fra toru: å gripe eller fang |
| Gasshuku | Treningsleir |
| Karategi | Treningsuniform/karatedrakt |
| Hai | Ja |
| Hanmi | ” Halv kropp”. Brukes til å beskrive sidevendte stillinger. |
| Hikiashi | Tilbaketrekk av fot |
| Hikite | Tilbaketrekk av arm |
| Kamae | Stilling |
| Idori | Å forsvare seg fra seiza |
| Kara | Tom |
| Karate | «Tom hånd» |
| Karateka | Karateutøver |
| Kata | Et forhåndsbestemt mønster av teknikker |
| Kihon | Grunnleggende. Brukes om grunnteknikker |
| Kariate | Å slå før en gjennomfører et kast eller en låseteknikk. |
| Kime | Fokusering av teknikk/kraft |
| Komi | Tett inntil, sammenpresset |
| Kyu | Elevgrad |
| Maai | Avstand. Brukt om korrekt avstand til motstander i kamp. |
| Mokuso | «Stille tanker». En meditasjonsteknikk som vi starter treningen med. |
| Neko | Katt |
| Obi | Belte |
| Otagai | Hverandre |
| Rei | Bukk |
| Ritsurei | Stående bukk |
| Ryu | 1. Skole, system, metode, stil – en formalisert tradisjon, 2. Drage |
| Seiza | Knesittende hvilestilling |
| Senpai | Hjelpeinstruktør |
| Sensei | Instruktør. Tittel som kan tildeles etter oppnådd 3. dan i WIKF Norge. |
| Tachi | 1. Stilling. Skrives dachi dersom etterfølger annet ord, 2. Stående, 3. langt sverd |
| Taisabaki | Kroppsforflytning |
| Tanto | Kniv |
| Te | Hånd |
| To | Blad, sverdegg |
| Tori | Forsvarer, den som utøver teknikken, dvs. ”vinner” i parteknikker. |
| Uke | 1. Angriper, motstander, 2. Blokkering, avledning |
| Wa | 1. Harmoni, fred. 2. Japansk. |
| Wado ryu | ”Fredens vei” |
| Zarei | Sittende bukk |
| Zanshin | Oppmerksomhet, overvåkenhet |
| Retninger | |
| Chudan | Fra livet og opp til halsen |
| Gedan | Fra livet og ned |
| Hidari | Venstre |
| Jodan | Fra halsen og opp |
| Mae | Front |
| Makikomi | Vri rundt |
| Mawashi | Rundt |
| Migi | Høyre |
| Otoshi | Nedover, brukt når du bruker kroppens tyngde i teknikken |
| Tate | Vertikal |
| Ushiro | Bakover |
| Yoko | Side |
| Gyaku | Motsatt |
| Chudan renzuki | Mer enn et slag Chudan. Begrep også ofte brukt for gyakuzuki chudan som andre teknikk i kombinasjon. (eks. jodan chudan renzuki) |
| Kette | Sparker maegeri ved forflytning fremover. |
| Nihon | Dobbelteknikk. |
| Nidan | Teknikk i to høyder |
| Otoshi | Teknikk nedover hvor kroppens tyngde brukes for å få ekstra kraft ved å senke seg ned samtidig som teknikk utføres. |
| Ren | Flere, for eksempel renzuki. |
| Renraku | Kombinasjon |
| Sonobad | Stå på stedet og gjøre en teknikk. F.eks kihon sonobad zuki som ofte blir trent fra shikodachi. |
| Tobi | Hopp |
| Ura | Bakvendt, innside, motsatt, omvendt |
| Waza | Teknikk |
| Forflytninger | |
| Chidoriashi | Sidelengs bevegelse, som på Naihanchi |
| Nijiriashi | Forflytning med tærne brukt i ohyo gumite og kihon kumite |
| Kotaishite | Gå bakover |
| Okuriashi | Flytte frem fremste fot først og så bakerste fot. Beholder samme stilling. |
| Suriashi | Forflytning ved å gli langs gulvet. |
| Surikomi | Skritte halvt forbi med bakerste fot og deretter frem med fremste fot. Beholder samme stilling. Ved 1.kyu gradering er surikomi også brukt som okuriashi når slagkombinasjon kommer etterpå. |
| Tsugiashi | Forflytning der bakerste fot flyttes frem uten å krysse fremste fot og deretter flyttes fremste fot. Beholder samme stilling. |
| Zenshinshite | Skritte frem med bakerste fot. Skifter stilling. |
| Kommandoer | |
| Hajime | Start |
| Hidari gamae | Gå ut i zenkutsu dachi og gjør klar for junzuki |
| Hidari hanmi gamae | Gå ut i venstre kampstilling. Migi hanmi gamae hvis høyre |
| Kititzu | Reis opp fra seiza stilling |
| Mawatte | Snu |
| Naore | Tilbake til formell stilling, dvs. musibi dachi |
| Ni rei | ”hils mot” |
| Otagai | Hverandre |
| Rei | Bukk |
| Seiza | Sitt ned i seiza stilling |
| Suzuki sensei rei | Bukk til Suzuki sensei dersom bilde i dojo |
| Sensei ni rei | Bukk til instruktør |
| Senpai ni rei | Bukk til hjelpeinstrutør |
| Otagai ni rei | Bukk til hverandre og tilskuere i dojo |
| Sonobad | Skift. Blir brukt ved skift av stillinger under grunntrening. |
| Sonobad ippon toru gyakuzuki | Skift til gyakuzuki-stilling fra zenkutsu dachi. Gjøres med slag. |
| Seiza | Sitt ned i seiza stilling |
| Yame | Stopp |
| Yoi | Gå til klar stilling, dvs. shizentai hachiji dachi. |
| Slag | |
| Furiuchi | Svingslag |
| Gyakuzuki | Rett slag med bakerste hånd |
| Junzuki | Slag til samme side som første foten, i det du tar et skritt fremover. |
| Nagashizuki | Slag med fremste arm samtidig som du unnviker med kroppsforflytning. |
| No tsukkomi | Lene seg med slaget |
| Tobikomizuki | Slag med fremste hånd fremover. |
| Tsuki | Slag hvor underarm treffer i rett linje. For eksempel gyakuzuki. |
| Uchi | Slag hvor underarm ikke treffer i rett linje. For eksempel uraken-uchi. |
| Urazuki | Slag oppover, som ”uppercut” i boksing |
| Fumikomi | Trampespark |
| Hizageri | Spark med kneet |
| Keri | Spark. Skrives geri etter annet ord. |
| Mae keage | Spark med strak fot fremover og opp, pendler fot opp. |
| Maegeri | Frontspark |
| Mawashigeri | Rundspark |
| Mikazukigeri | Svingspark med nesten strak fot innover, bl.a. i kataen Seishan. |
| Nidan geri | Dobbeltspark ved hopp (tobi). Kort maegeri med bakerste fot og deretter stor maegeri med fremste fot. |
| Sokuto | «Fotkniv». 1. Treffpunktet på fotbladet ved sidespark. 2. Sidespark. |
| Tobi maegeri | Som Nidan geri men der spark kun utføres med fremste fot. (Kushanku/Chinto) |
| Ura mawashigeri | Hookspark |
| Ura mikazukigeri | Svingspark med strak fot fra innsiden og utover |
| Uchi mawashigeri | Rundspark fra innsiden og utover |
| Ushiro mawashigeri | Bakover rundspark, 360⁰ spark |
| Ushirogeri | Bakoverspark |
| Yoko maegeri | Maegeri ut mot siden (brukt i kata) |
| Blokkeringer | |
| Jodan uke | Høy blokkering |
| Gedan barai | Feieblokkering mot angrep nedenfor beltet |
| Soto uke | Blokkering som starter på innsiden og går utover |
| Shuto uke | Blokk som ender opp med eggen av hånden (knivhånd) utover/mot motstanderens angrep. |
| Uchi uke | Blokkering som starter på utsiden og går innover |
| Juji uke | Kryssblokkering. Brukes i mange kata. |
| Kake uke | Hook blokkering hvor hendene er i gripeposisjon etter blokkering |
| Harai uke | Feieblokkering brukt f.eks i maegeri sanbon gumite 1 |
| Jodan nagashi uke | Feieblokkering brukt i f.eks kihon gumite 1 |
| Morote Uke | Begge armene blir brukt i blokkering, f.eks siste blokkering før vending fremover i pinan shodan. |
| Josokutei | Tåballen |
| Haisoku | Vristen |
| Teisoku | Fotsålen unntatt hælen |
| Sokuto | Sokuto |
| Kakato | Hælen |
| Hiza | Kne |
| Deler av hånd/arm | |
| Seiken | 1. Knyttet hånd. 2. Fremsiden av peke- og langfinger knokene. |
| Tettsui | 2. Knyttet hånd. Lillefingersiden på en knyttet hånd. Begrep for «hammerslag». |
| Nakadaka ippon ken | Langfingerens andre ledd |
| Ippon ken | Pekefingerens andre ledd |
| Ippon nukite | «Spydhånd» men der kun pekefinger er utstrakt og treffpunkt |
| Nihon nukite | «Spydhånd men der kun peke- og langfinger er utstrakt og treffpunkt |
| Yonhon nukite | «Spydhånd», stikk med fire fingerspisser. Utføres enten tate eller yoko |
| Shuto | Håndkanten lillefingersiden |
| Shotei | Håndflaten like over håndleddet |
| Haito | Utsiden av pekefingerroten |
| Haishu | Håndryggen |
| Empi | Albue |
| Ude | Underarmen. «Naiwan» innside og «gaiwan» utside |
| Koken | Oversiden av håndleddet når det er bøyd |
| Uraken | Ura betyr ”bak” eller ”omvendt”. Bakside av knyttneven. Treffpunkt overside av samme knoker som seiken. |
| Wado prinsipper | |
| Nagasu | Flytte kroppen litt utenfor angrepslinjen, slik at du unngår motstanderens angrep samtidig som du er nær nok til å selv angripe. Eksempelvis første eller avslutningsteknikk i kihon gumite Ipponme samt slag nagashizuki |
| Inasu | Teknikk der du avskjærer eller får angrepet fra motstander til å skifte retning slik at du anvender kraften i motstanderens angrep mot angriperen selv. Kan kombineres av samtidig eller etterfølgende kontringsteknikk. Eksempelvis som avslutning på Sanbon gumite maegeri Ipponme. |
| Noru | Teknikk der du ved å være i nærkontakt med motstanderen flyter med motstanderens bevegelser, slik at du selv kan legge trykk på eller stoppe motstanderes bevegelse eller setter motstanderen ut av balanse. Kan etterfølges av eget angrep |
| Irimi | Bevegelse for komme innenfor motstanderens angrep, slik at du kan selv kan utføre en teknikk. |
| Initiativ i angrep | WIKF sin definisjon |
| Sen sen no sen | Ved korrekt bruk av zanshin vil du kunne forvente et angrep før det skjer og kan handle deretter. Den høyeste form for budo. |
| Sen no sen | Ta initiativet først, angripe i det motstander har bestemt seg for å angripe |
| Sen | Ta initiativ i det motstander starter sitt angrep |
| Go no sen | Ta initiativet senere. La motstander angripe først og deretter gjøre ditt motangrep. |
| Stillinger – dachi | |
| Heisoko dachi | Begge føtter samlet med tærne pekende rett fremover. 50 % vekt på hver fot. Strake ben |
| Musubi dachi | Hælene samlet med tærne pekende ut ca. 45 grader. 50 % vekt på hver fot. Strake føtter. Formell oppstillingsstilling |
| Heiko dachi | Som Musubi dachi, men der hælene flyttes ut så føttene peker frem. |
| Shizentai dachi | 50 % vekt på hver fot. Vanlig skrittlengde. Bakre fot peker utover ca. 45 grader |
| Shomen neko ashi dachi | (Kattebein stilling) 90 % vekt på bakre fot. Begge føtter bøyd i kne. Bakre fot peker ca. 30 grader utover. Kropp fremover. Hælen fremre fot løftet
. |
| Hamni neko ashi dachi | 40 % vekt på fremste fot. Begge føtter bøyd i kne. Bakre fot peker 90 grader utover. Kropp vendt 45 grader. |
| Mahamni neko ashi dachi | 40 % vekt på fremste fot. Begge føtter bøyd i kne. Bakre fot 135 grader. Kropp vendt sideveis |
| Shizentai hachiji dachi | Yoi stilling. Ben i skulderbredde. Tær peker ca. 45 grader utover. 50 % vekt på hver fot. Strake ben
|
| Jigotai | Stillingen er bred. Føttene peker 45 grader utover. Strake ben. 50 % vekt på hver fot |
| Shiko dachi | Stillingen er bred med lavt vektpunkt. Føttene peker 45 grader utover. Bøyde knær. 50 % vekt på hver fot. |
| Kiba dachi | Stillingen er bred med lavt vektpunkt. Rett rygg og føttene peker fremover. 50 % vekt på hver fot.
|
| Gyaku neko ashi dachi | 90 % vekt på fremste fot. Kropp vendt fremover |
| Yoko seishan dachi | 50 % vekt på hver fot. Fremste fot 30 grader innover. Bakre fot rett frem. Bred stilling. |
| Tate seishan dachi | 50 % vekt på hver fot som peker mot høyre, ca. 45 grader. Knær er bøyde. |
| Zenkutsu dachi | (Junzuki stilling). Føttene pekende fremover (bakre ca. 30 grader). 60 % vekt fremste fot. Fremste ben bøyd, bakerste ben strakt. |
| Gyakuzuki dachi | Mest vekt på fremste fot som er bøyd og vender ca. 45 grader innover. Bakre fot peker rett frem og er tilnærmet strak. Litt bredere enn Zenkutsu dachi. |
| Kokutso dachi | 40 % av vekten på fremste fot. Bakre fot 90 grader. Bøyde ben. Hæl på fremre fot i bakken. Brukes om flere ulike stillinger med vekt bakover. |
| T-ji dachi | Junzuki no tsukkomi-stilling. 70 % av vekten på fremste fot |
| Kosa dashi | Kropp sidevendt, fremste fot bøyd, bakerste fot bak og støtter balanse på fremste fot. Som stilling etter første spark i Wanshu. |
| Sagiashi dachi | Stående sidelengs på en fot med andre fot hvilende ved øvre legg på foten en står på. Som stilling før blokk/spark kombinasjon i Chinto |
| Tall på japansk | Tegn (formelt) | Norsk |
| ichi | 壱 | en |
| ni | 弐 | to |
| san | 参 | tre |
| shi | 四 | fire |
| go | 五 | fem |
| roku | 六 | seks |
| shichi | 七 | syv |
| hachi | 八 | åtte |
| kyu | 九 | ni |
| ju | 拾 | ti |